Biologisk filtrering er viktig i et resirkulært system som en hagedam, koidam eller et akvarium er. Mangel på dette er grunnen til at de fleste koi og gullfisk en nybegynner kjøper i butikken dør etter kort tid. Uten eit effektivt filter til å rense avfallstoffene ut av vatnet vil fiskene blir forgiftet og dø, bokstavlig talt av sin egen kloakk. Ikke særlig hyggelig tanke for oss som i utgangspunktet er oppriktig glade i dyr og bare vil dem vel. Vannvolum er viktig. Gi fiskene godt med plass. En stor dam med lite fisk vil gjerne kunne klare seg fint uten filter. Som ute i naturen der det er en balanse. Når vi derimot lager et kunstig miljø som å anlegge en liten dam i hagen og putter mye fisk oppi så kan en ikke regne med at det går like bra. En slik dam blir et resirkulært system ved at en f.eks. setter en pumpe i dammen med slange opp til et filter og retur til dam. Den enkle løsningen for hagedam som de fleste har gått gjennom. Uansett system så sirkulerer vannet og passerer gjennom et filter før det returnerer til dam. Et slikt system kan ikke gå evig uten vedlikehold. Delvis vannbytte. må til så nytt friskt vann kan tilføres systemet og filteret må rengjøres med jevne mellomrom. Å holde gullfisk i en liten bolle er ikke annet enn dyremishandling og burde vært forbudt. Små vannvolum er svært vanskelig å holde god jevn kvalitet, temperatur osv. Så stort volum er bra både der fiskene oppholder seg så vel som i filteret. Her er litt informasjon om hvordan et filter fungerer og hvordan optimalisere dette ved å stelle med bakteriene i filteret like mye som stell av fisken. Det er vannet som er alfa og omega for fisk og vi må lære oss hvordan vi holder vann. Kan vi det så har fisken det også godt. Filteret har to oppgaver: fjerne organiske stoffer (mekanisk filtrering) og omdanne skadelig kjemisk avfall (biologisk filtrering) Mekanisk filtrering består i å fange opp partikler i vannet slik at vannet ser rent og klart ut. Men selv om vannet ser krystallklart ut er det ikke det samme som at det er av god kvalitet for fiskene. Så neste trinn er det biologiske filteret og det skal vi se litt nærmere på her. Bakteriene i filteret. Ei lita gruppe bakterier har som spesialfelt å livnære seg på uorganiske stoff (kjemoautotrofe) og de kalles nitrifiserande bakterier (nitrifikasjonsbakterier). Navnet på desse er Nitrosomonas som omdanner ammonium til nitrit, og Nitrobacter som omdanner nitrit til nitrat. Dette kaller vi nitrogensyklusen. Nitrosomonas og Nitrobacter er svært effektive i nitrifikasjonsprosessen og er de gode bakteriene. Våre gode hjelpere som renser vannet. Men de er ikke så lett å dyrke frem i mengder. De vokser seint og trenger derfor gode forhold i filteret for ikke å bli overgrodd av andre bakterier. Det tar lang tid før de etablerer seg i et nytt filter. Så oppstart av nytt filter er en prosess som tar tid og må overvåkes. Selv et filter som fungerer vil få problemer hvis en plutselig tilfører store mengder med fisk. Så disse bakteriene tar det altså tid med og dette skal en være OBS på. Sjekke verdier for ammonium og nitrit og sette tiltak i sving hvis det viser utslag på testene. Tiltak er gjerne hyppige delvis vannbytte, tilsetning av zeolitt, tilførsel av bakteriekultur (Nite out!) En annen gruppe bakterier som lever av organisk avfall og andre organismer kaller vi heterotrofe. Disse er mye mer hurtigvoksende og hardføre enn de autotrofe og kan fort ta over et filter slik at de nyttige nitrifikasjonsbakteriene blir i mindretall. Spesielt når det er store mengder organisk stoff i filteret og ved lave temperaturer blir dette en utfordring. Da kan de heterotrofe dominere og den viktige nitrifikasjonsprosessen vil avta. Derfor vil et filter ikke fungere særlig vinterstid. Hva er de beste vekstforhold til disse autotrofe bakteriene? Oksygen er viktig. Forbruket er stort og derfor må en passe på at vannet inneholder rikelig oksygen. Hvis det er mye organiske stoffer vil de heterotrofe bakteriene forbruke mye oksygen og det kan bli knapt for de bakteriene som gjør nitrifisering. Temperatur påvirker også bakterieveksten. Som fiskene liker de varmt vann og når det blir kaldt så reduseres de mye. De heterotrofe er mer robust og får et overtak ved lav temperatur. pH er en annen faktor. Bakteriene liker seg i alkalisk vann med ph over 7.0. Hvis en har surt vann vil veksten reduseres sterkt. De liker seg best ved pH nærmere 8.0. En pH på 6.0 vil nærmest stoppe opp bakterieveksten. Mineraler og tilskudd som fås kjøpt er også viktige ingredienser som bakteriene trenger. Et lukket system som en hagedam kan fort bli fattig på mineraler da både fisk og bakterier trenger disse. Og selvsagt skal bakteriene hele tiden ha tilgang på næring. Når vi mater fiskene gir fiskene mat til bakteriene. Ved å mate fiskene ofte, men lite, fremfor sjelden og mye vil bakteriene trives og vokse mer. Ja, det vi også fiskene ha godt av. Enkelte biofiltre er konstruert slik at en unngår at de blir overgrodd av heterotrof biofilm. Da som biomedie satt i bevegelse ved tilsetning av luft. Dermed vil biofilmen hele tiden bli trimmet ned og slått løs fra mediet. Men de er gjerne mindre effektive til å stoppe organiske stoffer på veien og dermed må en ha mer hyppig utskiftning av vatn. Andre mer statiske filtre må en spyle med jevne mellomrom for å fjerne den ytre biofilmen og oppsamling av organiske stoff. Fordelen med denne typen filter er at de samler opp det organiske avfallet i filtermatter meget effektivt, men gir mer arbeid. Så eit statisk biofilter i kombinasjon med et bevegelig biofilter med luft i etterkant er en god løsning på dette problemet. Det er viktig at en fjerner det meste organiske avfallet ved mekanisk forfilter slik at dette ikke kommer inn i den biologiske delen av filteret. Filtermedier av plast som flyter har vist seg effektivt i noen grad som statisk mekanisk, og bevegeleg biofilter. Organiske rester fester seg på disse mens inne i et beskyttet sentrum bor nitrifikasjons og denitrifikasjonsbakterier som tar seg av den kjemiske rensingen av vatnet. Andre medier for biologisk rensing er filtermatter, lavastein og andre steinlignende medie med små porer i overflaten der bakteriene kan slå seg ned. De beste filtrene er de med meget god mekanisk filtrering. De viderekomne inne hobbyen har gjerne et separat mekanisk filter og et separat biologisk filter for best resultat.