Vannplanter

Ein dam vil sjå naken ut utan grøne planter. Koi kan ha nytte av planter på fleire måtar. Plantene produsentar oksygen om dagen, men om natta forbruker dei oksygen så dei bidrar egentleg ikkje til auka oksygenmengde i dammen, men lagar ein variasjon i mengda oksygen gjennom døgnet. Om morgonen vil det vera lite oksygen i dammen ettersom plantane har brukt oksygen, mens det om kvelden vil vera meir oksygen sidan plantene har produsert gjennom heile dagen. Men plantane gir ly for småfisk og yngel og koi elsker å rote oppi potter og ete planter hvis dei smaker OK. Dei kan og brukast til gyteplass slik at eggene fester seg på planten. Plantene forbruker nitrat og er dermed ein konkurrent til algene. Så planter reduserer forekomst av grønt vatn.

Det er nokre planter og vekster som ein ikkje bør ha for mange av i området rundt dammen. Desse kan vera giftige og skade fisken eller vasskvaliteten. Eksempler er liljekonvall (Convallaria majalis), Gullregn (Laburnum), barlind (Taxus), Hyll, (sambucus), pil, selje eller vier (salix), blåregn (wistaria), revebjelle (digitalis), kristtorn (ilex) og rhododendron. Kongler frå gran og furu bør ein absolutt unngå i dammen. Pollen frå desse trea kan være eit problem på damoverflata.
Også ved valg av planter i dammen og i sumpområda bør ein unngå giftige planter.
Planter kan du finne ute i naturen, eller kjøpe på hagesenter eller i zoobutikken. Nokre planter er svært sjeldne i Norge, eller er trua av utrydding. La desse stå i fred. Her er ei liste over dei ulike plantane. Det er lagt mest vekt på planter som tåler ein norsk vinter, om ikkje i heile landet.

Frittflytande plantar
Omfattar både dei som flyt fritt på vassoverflata (overflateplanter) og nede i vatnet (sveveplanter).

andmat - Lemna minor

klumpandmat - Lemna gibba,

storandmat - Spirodela polyrrhiza

svanemat - Ricciocarpos natans (levermose)

vassaloe - Stratiotes aloides

froskebit - Hydrocharis morsus-ranae, Salvinia.

krossandmat - Lemna trisulca

vassgaffelmose - Riccia(Ricciella) fluitans

hornblad - Ceratophyllum demersum

vasspest - Elodea canadensis

blærerot-arter - Utricularia spp.,

Pistia stratoides -,

Azolla caroliniana

Vasshyasint - Eichhornia

Vassnøtt - Trapa natans

flytebladsplanter
med rota i bunnen av vannet og flytende blad på overflaten (f.eks. nøkkerose, tjønnaksarter).

vanlig tjønnaks - Potamogeton natans

grastjønnaks - Potamogeton gramineus

kyst-tjønnaks - Potamogeton polygonifolius

flytegro - Luronium natans

nøkkerose-arter - Nymphaea og Nuphar spp.

stor vass-soleie - Ranunculus peltatus

vasshår-arter - Callitriche spp.

vasskryp - Peplis portula

Undervassplantar
Rotfaste, nedsenka langskuddsplanter, ofte med forgreina skuddsystem og heile blad (smale el. trådforma).

hjartetjønnaks - Potamogeton perfoliatus

rusttjønnaks - Potamogeton alpinus

blanktjønnaks - Potamogeton lucens

nøkketjønnaks - Potamogeton praelongus

krustjønnaks - Potamogeton crispus

busttjønnaks - Potamogeton pectinatus

spisstjønnaks - Potamogeton acutifolius

småtjønnaks - Potamogeton berchtoldi

granntjønnaks - Potamogeton panormitanus

butttjønnaks - Potamogeton obtusifolius

trådtjønnaks -Potamogeton filiformis

vasskrans - Zannichellia spp.,

stivt havfrugras - Najas marina

mjukt havfrugras - Najas flexilis

klovasshår - Callitriche hamulata

tusenblad-arter - Myriophyllum spp.

dvergvass-soleie - Ranunculus confervoides,

småvass-soleie - Ranunculus trichophyllus

ålegras - Zostera spp.

ungplanter av piggknopp-arter - Sparganium spp.

ungplanter av pilblad - Sagittaria sagittifolia

stivt brasmegras - Isoetes lacustris

mjukt brasmegras - Isoetes echinospora

tjønngras - Littorella uniflora

botnegras - Lobelia dortmanna

nålsivaks - Eleocharis acicularis

sylblad - Subularia aquatica

trådbregne - Pilularia globulifera

evjebrodd - Limosella aquatica

Sumpplantar
Rotfaste plantar med mange skudd over vatn. Som har rot eller rotstokk på bunnen eller bredd av vannet, men stengler, blad og blomster opp i lufta (f.eks. takrør, sjøsivaks, elvesnelle).

breidunkjevle - Typha latifolia

smaldunkjelve - Typha angustifolia

stautpiggknopp - Sparganium simplex o.a.

kjempesøtgras - Glyceria maxima o.a

sjøsivaks - Scirpus lacustris o.a

flaskestarr - Carex rostrata o.a.

vassgro - Alisma plantago-aquatica

kjempesoleie - Ranunculus lingua

vasshøymol - Rumex aquaticus

gulldusk - Lysmiachia thyrsiflora

selsnepe - Cicuta virosa

Myrkongle - Calla palustris

hestekjørvel - Oenanthe aquatica

bukkeblad - Menyanthes trifoliata

Vassmynte - Mentha aquatica

Stor vannsoleie - Ranunculus peltatus

Kalmusrot - Acorus calamus

Brudelys - Butomus umbellatus

Rutelilje - Fritillaria meleagris

Soleihov - Caltha palustris

Sverdlilje - Iris pseudacorus

Kattehale - Lythrum salicaria

Andre plantar som opptrer i strandsona
Nitrogenkrevande eittårige urter som kan bli meir enn ein halv meter høge.

nikkebrønsle - Bidens cernua

flikbrønsle - Bidens tripartita

vasspepar - Persicaria hydropiper

tiggarsoleie - Ranunculus scelerateus

brønnkarse - Rorippa palustris

strandreddik - Cakile maritima.

Urter og grasaktige plantar, mest eittårige. Fullt utvikla kan dei vera berre få centimeter høge.

paddesiv - Juncus bufonius

åkergråurt - Filaginella uliginosum

dverglin - Radiola linoides

firling - Crassula aquatica

krossevjeblom - Elatine hydropiper

musestarr - Carex pulchella

bogestarr - Carex incurva

skogsiv - Juncus alpinoarticulatus

bustsivaks - Scirpus setaceus

knopparve - Sagina nodosa